App Store

Google Play

{{seriesTitle}} - Bokserien

NO - Details page - Device banner - 894x1036

Kos deg med ubegrenset tilgang til mer enn 600 000 titler.

Lytt og les ubegrenset

Randulf Valle

Nordvestpassasjen er navnet på sjøruta fra Atlanterhavet til Stillehavet, nord for det amerikanske kontinent. Letingen etter passasjen begynte neste umiddelbart etter at Columbus oppdaget Amerika. Da Amundsen som førstemann seilte gjennom passasjen i årene 1903-06, var området relativt godt kartlagt, og Amundsen kunne i stor grad basere seg på informasjon fra tidligere oppdagere. Dette er tross alt den berømte sjøruta hvor skip har blitt knust til pinneved og store båtmannskaper har forsvunnet - så og si sporløst.

Sveinung Oppegaard

Cappelen Damm

Tøffe turer

På ski gjennom Nordvestpassasjen - 100 år etter Amundsen

"Jeg står mutters alene på bredden av Norwegian Lake. Det er milevis til folk i alle retninger, og de neste ukene skal jeg være helt alene her i den enorme canadiske villmarka. Jeg skal ikke påstå at jeg er spesielt høy i hatten. Jeg har vært alene på tur før, men aldri så lenge eller så langt fra folk. Her vil det uansett ta et par uker å komme til bebodde strøk om jeg skulle finne ut at jeg ikke er komfortabel med situasjonen."

Alene i villmarka

Per Roger Lauritzen

Et eller annet sted mellom Flekkefjord og Grimstad oppdaget jeg for noen år siden gleden ved å ro og besøke fyrstasjoner. Begge deler har siden gitt meg mye.

Per Andreas Tønder

Fra fyr til fyr i robåt

Marius Angvik

Jannicke Bakken

I mørke høstkvelder i en blokkleilighet i Lørenskog like øst for Oslo granskes kart over Norden. Julie på 11 deltar aktivt, mens Marikken, bare noen uker gammel, ligger intetanende og drar i de store kartflatene. I søken etter lengre turer i urørt villmark trekkes oppmerksomheten nordover og på tvers av landegrensene. De lange, ubrutte blå strekene som snirkler seg forlokkende gjennom de store veiløse områdene nord i Finland, får det til å krible i magen.

Padleeventyr i nord

Vibeke Thiblin

Hvis man først skal drømme, så kan en like gjerne gjøre det skikkelig. Å padle rundt Spitsbergen er en skikkelig stor drøm. Litt for stor i begynnelsen, men vi vokser inn i den etter hvert. Dette er historien. Om drømmen som ble til virkelighet. Om målet som ikke ble nådd. Den handler om seks mennesker på tur i eventyret. Den handler om seks personligheter i samme telt i ni uker. Den handler om et ærlig forsøk og en fantastisk tur.

Trude Eker

Rundt Spitsbergen i kajakk

Birgit Ryningen

Vi hutrer, lufta ligger stille og iskald over Kabul. Her, 1800 meter over havet, ligger Afghanistans hovedstad – og her blant burkaer og kalasjnikover skal vi være judoinstruktører i ti uker. Klokka er 06.00 om morgenen. Vi prøver å finne en av de gule ToyotaCorolla-taxiene. Endelig, en ledig bil som har lyst til å ta oss med. Vi skal til Olympiastadion på den andre siden av byen. Dagens første trening finner sted i et lite lokale på samme stadion hvor Taliban for bare to år siden henrettet folk i pausene under de obligatoriske fotballkampene hver fredag formiddag. Stadion har fått sin renessanse. Den afghanske olympiske komité, under ledelse av Kabuls ordfører, den tidligere mujahedinhøvdingen Jackdelack, driver nå en rekke idretter i og rundt den tidligere så beryktede arenaen.

Judotrening blant burkaer og kalasjnikover

Roy Storli

Det er med store øyne jeg i 1998, som kadett på Krigsskolen, sitter på Rjukan fjellstue sammen med årskullet mitt og hører Joachim Rønneberg fortelle om aksjonen han ledet for mer enn 50 år siden. Selv om jeg har hørt foredraget før, i 1993 på HV-skolen på Dombås, og selv om jeg har brukt den siste uka på å krysse vidda og avsluttet med å leke krig på Songevann hele den siste natten, føler jeg ikke et snev av trøtthet. Det fenger å høre de gamle gutta fortelle om det de har vært med på med sine egne ord. Med gutteaktig glimt i øyet og en imponerende ydmykhet loser Rønneberg oss igjennom den utrolige historien, og krydrer annenhver setning med humoristiske kommentarer. Det er imidlertid én setning jeg legger ekstra merke til: «Ingen har, så vidt jeg vet, gått fluktruta i ettertid.» Forrige gang jeg hørte historien, tenkte jeg under foredraget at det ville vært morsomt å gå den turen. Denne gang bestemmer jeg meg.

504 km i tungtvannssabotørenes fotspor

Øystein Horsberg

Vi var fire gutter. Vi hadde en drøm. Råhetstørsten drev oss ut i ødemarken. Til et liv fra hånd til munn i ren og nådeløs natur. Til whisky og pipetobakk rundt bålets lune flammer. Til møkkete klær og viltvoksende skjeggeragg. Til pelsjegerliv i ulvens og bjørnens rike.

Pelsjegerliv i Alaska

Morten Brekke

Hvem drømmer ikke om et år med villmarksliv, røyefiske, småviltjakt og kanskje jakt på alaskaelg og grizzly? Når fire friluftsinteresserte byungdommer bestemmer seg for å bryte med sivilisasjon, venner og familie, og slå seg ned i villmarka i Canada, får de en sjelden muhghet til a fullføre og realisere den store villmarksdrømmen mange bare snakker om. Iver Løchen, Wenche Haugan, Lars Brekke og jeg gjør nettopp dette etter videregående skole, fullført militærtjeneste og halvannet års jobbing. Vi sier farvel til Norge, og setter oss på flyet til Nord-Amerika og den ukjente villmarka i Yukon-territoriet. Etter en måneds reise og forberedelser i Canada, treffer vi pelsjeger og rancheier Sylvia Williams, som bor ved innsjøen Fish Lake i fjellene utenfor Whitehorse, hovedstaden syd i Yukon. Hun er en hardbarket villmarkskvinne som ønsker fire nordmenn velkommen, og lar oss slå oss ned på sitt pelsjaktområde for å bygge en tømmerhytte vi skal bo i gjennom den lange og kalde vinteren. Et drømmeopplegg for fire eventyrlystne ungdommer. Skal det bli så enkelt?

Et villmarksår i Yukon

Kristin Folsland Olsen

Jeg vil gå på ski over Svalbard. Ingebjørg og Vera vil heldigvis være med. I september 2005 blir vi «Jenter på langs» og starter forberedelsene. Vi skal gå på ski fra sør til nord over Svalbards største øy, Spitsbergen. Distansen er 400 kilometer i luftlinje, og ruta vår er ca. 550 kilometer lang. Turen kommer til å vare i over en måned. Jeg er redd for å fryse, det er Vera også. Ingebjørg er mer redd for isbjørner og for at hun skal kjede seg i teltet. På seilbåten «Vagabond» skal vi ha matdepotet vårt. Båten ligger innefrosset i isen i Ingelfieldbukta på østkysten av Spitsbergen. Grønlandshundene Gorilla og Junior blir med på turen. Deres oppgave er å trekke pulk i tillegg til å være isbjørnvakt og kosedyr.

Jenter på langs - Svalbard 2006

- Oddmund, se! Sledesporene går ned mot bukta, hundesledene må ha krysset isen. Vi stanser og bestemmer oss for å ta en ny vurdering av veivalget. - Hvor gamle tro du sporene er, spør jeg. - Hmm, ikke lett å si, svarer Oddmund. - Kanskje tre, fire, fem dager? Det er 1. juni, vi befinner oss på Monacobreen og er på vei mot hytta "Texas Bar" inne i Liefdefjorden. Den planlagte ruta går over Loüetbreen og Teltpasset, og det vil ta tre raske dager, mange høydemeter og mye slit å nå frem til hytta. Skal vi følge den trygge planen og ta veien over fjellet, eller skal vi driste oss ut på isen?

Sommerskitur på Svalbard

– Skal vi droppe skitur og heller stikke til klatreveggen, sier Elisa. Vi sitter inne i bilen på parkeringsplassen og kikker ut på det horisontale snøværet. – Tja, tjo, nei, skal vi ikke gå en liiiten tur, foreslår jeg. – Det er jo så fin snø! Det er andre påskedag, og kalenderen viser mandag 1. april 2013. Påsken har vært av det fantastiske slaget her hjemme i Lofoten. Nye lass med pudder har dumpet ned over fjellene nesten hver eneste dag, og innimellom snøfallet har solen strålt slik bare solen kan. Jeg har vært på fjellet hele den siste uka, og virkelig storkost meg. Det er dette jeg liker aller best. Være ute i naturen og leke. Gå toppturer på ski sammen med gode venner, på den aller, aller fineste plassen på jorda. – Skal vi ikke bare gå opp gjennom skogen, og så snu oppe på flata, sier jeg. – Så får vi noen fine puddersvinger!

Knakk sa det! Min tøffeste ekspedisjon noensinne

I 2006 gikk Vera Simonsson, Ingebjørg Tollefsen og Kristin Folsland Olsen over Svalbard på ski som «Jenter på langs». Etter den 30 dager lange ekspedisjonen fra sør til nord på Spitsbergen fikk jentene virkelig smaken på polarlivet, og bestemte seg for å dra på ny tur. I 2009 ble teamet forsterket med Veras lillesøster Emma Simonsson. Kvartetten tok navnet Baffin Babes, og jentene gjennomførte en 80 dager lang skitur på Baffin Island. Det ble både bok og NRK-dokumentar om turen. I 2012 ble Baffin Babes redusert til en trio da Ingebjørg bestemte seg for å holde fortet hjemme i Tromsø. Babesa byttet ut isbjørner mot pingviner, og nord mot sør. Kursen ble satt mot den sagnomsuste eventyrøya Sør-Georgia.

Pingvinkjærlighet

Ole Kristian Rønningen

Lommen bøyer hodet bakover, og med klagende sang svømmer den sakte vekk fra leiren med det knitrende bålet der inne ved bredden. En artsfrende svarer i den andre enden av innsjøen. Solen har gått ned bak høydedraget i nordvest. Vinden har løyet, og disen legger seg som et teppe over vannet. Blikket går fra kaffekjelen. Øynene prøver å fokusere på omgivelsene rundt leiren. Et fast grep rundt haglen demper den litt nervøse mage følelsen. De usikre uttrykkene forteller at mennene er urolige. Bålet måbrenne i natt, det holder ulven unna leiren. Igjen høres den klagende sangen ut over tundraen: uuhuuuu - huuuu. Lyden bærer godt i natt! «Land of the Loon» er ingen dårlig beskrivelse av dette mektige landet. De lange tonene som ofte minner om ulvens klagende hyl mot månen, kan få nakkehårene til å reise seg. Den høres ofte i stemnings fulle stunder rundt bålet i de korte lyse sommernettene i det nordlige Canada.

Ut mot havet - Fra Horton River i arktisk Canada

Etter mye fram og tilbake, og med mange gode råd fra min gode venn Espen Paulsen, er ti aktuelle elver blitt redusert til én - Snowdrift River. Med utgangspunkt i innsjøen Whitefish, videre til Sandy Lake, for så å padle Snowdrift ned til Siltaza Lake. Dette er en strekning på godt over 200 kilometer. 15 dager burde holde.

Under åpen himmel

Børge Ousland

Børge Ousland og Thomas Ulrich legger ut på historiens første ekspedisjon uten etterforsyninger på tvers av den sørlige Patagonia Icecap. Ekspedisjonen varer i 54 dager, og de to tilbakelegger 460 kilometer med snø og is. "Patagonia er et land uten nåde. Planen vår er likevel å krysse den sydlige patagonske innlandsisen, verdens tredje største isbre etter Grønland og Arktis. Det er fem hundre kilometer med snø og is gjennom et av de mest værharde områdene på jorda. Ingen har klart det hittil".

Patagonia - land uten nåde

Gro Jeanette Nilsen

Sommer. Bare ordet smaker av ferieforventning. Best av alt husker jeg hesteferiene med Hemsedal Hestesenter. Det er noen år siden jeg har vært der nå, men minnene er sylskarpe. Er det noe i livet jeg er oppriktig stolt over å ha greid å delta på, må det være dette. Vi skreller av oss rideklærne på rasteplassen til fordel for solen, etter flere timer på hesteryggen. Et femtitall hester beiter rundt oss. Ridebukser, jakker og chaps pynter buskene og gressbakken på rasteplassen, og vi tar en velfortjent hvil. Vi er her for å se naturen fra hesteryggen en uke. Oppleve en aktiv ferie, møte andre hesteinteresserte, prøve noe helt nytt.

Utfordrende ferie på hesteryggen

Johnny Haglund

Den 30.11.1990 befant jeg meg i Jakarta sammen med en kamerat. Bak oss hadde vi et par måneder på reise gjennom Asia. Men om dette så langt hadde vært spennende, ønsket vi å strekke oss enda lenger. Selv om vi var uerfarne og unge, ville vi på eventyr, skikkelig eventyr. Og et av de stedene vi hadde blinket ut for lenge siden, var den sagnomsuste jungeløya Ny Guinea.

Kannibaler og ukjente jungelstammer

Helge Ingstad

Motorbåten hugger seg frem i tung sjø gjennom skjærgården. Det er sol over drivis og hav, og fjellenes mørke rader i øst står mot det blå med skarpe linjer. Vi speider fremover – der er den, Eiriks øy! Her var det Eirik Raude oppholdt seg en vinter for mer enn ni hundre år siden. Han var fredløs da, men fylt av oppdagerglede og dristige planer om kolonisasjon. Så svinger vi inn Eiriksfjord mot ruinene av høvdingsetet Brattalid og andre storgårder. Den lange ferd langs Vest-Grønlands kyst er begynt.

Bjørn Fougner

På ferd til Grønlands norrøne bygder

Da jeg stakk hodet ut av soveposen den morgenen, var jeg straks klar over at det var kaldere enn kaldt. Åndedraget sved for bringen. Jeg krøket mig sammen i soveposen, fikk klær, mokkasiner og renpesk på mig og steg ut i den stjerneklare vintermorgen. Omkring lå Nord-Kanadas endeløse villmark, stille og kvit gled skogen hen.

Tøffe turer - Bokserien

Tøffe turer - Bokserien

Tøffe turer-bøkene i rekkefølge

Lytt og les ubegrenset