App Store

Google Play

{{seriesTitle}} - Bokserien

NO - Details page - Device banner - 894x1036

Kos deg med ubegrenset tilgang til mer enn 600 000 titler.

Lytt og les ubegrenset

Annikki Øvergård

Peder er reist til bygda for å varsle om det grufulle funnet av Tord. Rebekka uroer seg for hva som vil skje når lensmannen kommer til Lie, men får annet å tenke på når hun sent en kveld hører skrik fylt av smerte og angst fra hovedbygningen. Nattens hendelser gir lensmannen nok et ærend på Lie. 'Rebekka famlet seg frem til svovelstikker og talglys på nattbordet. Lyset fra stikken flammet opp, og hun fikk fyr på lyset. Da hun igjen vendte seg mot Nicoline, ble hun stående som lammet. Det var blod overalt.'

Heidi Toini

Cappelen Damm

Rosemalt

Blodhat

Rebekka og Ulf lover hverandre sin kjærlighet, uansett hva som skjer. Emmanuel er på det nærmeste ferdig med maleriet av Nicoline. Han er full av anger og skam, og gruer for det kommende selskapet. Og for å møte Rebekka. Nicoline tror Rebekka har kastet sine øyne på Emmanuel og blir rasende på henne. 'De gikk i gulvet begge to. Rebekka under, med ansiktet ned. Nicoline over henne, fortsatt med den lange fletten i et hardt grep og saksen i den andre hånden. - En heks! En hulder, et troll! Det er det du er! Nå skal du straffes og tuktes! hylte Nicoline.'

Gjestebud

Cecilie bestemmer seg for å bli i bygda, noe som endrer Rebekkas situasjon på Lie. Det er bare noen dager igjen til rettssaken mot Ulf. Rebekka er fortvilet og håper at Haavard kan få Andreas til å trekke det falske vitnemålet. Da Haavard reiser til skogs for å jakte før hun får snakket med ham, bestemmer hun seg for å oppsøke Andreas. 'Hun ville aldri kunne tilgi seg selv hvis Ulf ble sittende bak lås og slå i årevis. Det ville pine og plage henne resten av livet. Hun ville aldri noen sinne få verken rast eller ro. Da var det bedre å ta straffen selv.'

Dommen

Uværet tvinger Ulf til å snu før han klarer å ta seg frem til Lie og Rebekka. Utmattet kjemper han seg tilbake, men smertene i den skadde foten er uutholdelige og kreftene i ferd med å svinne. Det stunder mot jul, og Rebekka må hjelpe Bertha med juleforberedelsene. Både Jon og Peder uttrykker bekymring for at ikke alt er som det skal på Gaupli. 'Ved middagstid dagen etter kom frykten tilbake. Det var Peder som satt ved kjøkkenbordet og fortalte. Mest til Bertha, men alle lyttet. - Det var et underlig skue, sa Peder. - Jeg skjønte først ikke hva det var jeg så. Hadde jeg trodd på slikt, hadde jeg nok ment det måtte være selveste huldra jeg så.'

Heksenatt

Rebekka oppdager at det brenner på Lie. Hun løper for å varsle husbonden og hente hjelp til å slukke brannen. Når hun kommer tilbake, ligger Margot forbrent i snøen. Rebekka blir redd for å miste budeia, som har kommet til å bety så mye for henne. 'Rebekka kjente med ett en brå angst for at Margot skulle dø. - Jeg skal gjøre så godt jeg kan. Du skal bli frisk igjen, Margot. Du må bli frisk igjen. Jeg trenger deg slik, skjønner du. Tårene begynte å trille, og hun måtte ta seg sammen for ikke å hulke høyt.'

Vinter

Emmanuel funderer på hva han skal gjøre med aktbildet, men tar til slutt en avgjørelse. Rebekka finner Kristine liggende på malerrommet, ved siden av det ødelagte maleriet av Ulf. Hun forstår at fødselen er i gang, og sender bud etter Margot og Kari. '- Jeg greier ikke mer! skrek Kristine med den hese, mørke stemmen. - Jeg vil ikke! En ny ri skyllet over henne og fikk pusten til å gå tungt. - Jeg vil ikke, gjentok hun. Blikket var fylt av angst og smerte. - Jeg hater det! Det er satans barn! Ta det vekk! Ta det vekk nå! Ordene, men like mye den mørke, underlige stemmen Kristine hadde fått, fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på Rebekka.'

Livsgnist

Emmanuel og Ulf er på Røros på martnan. Der er det et yrende folkeliv, og de stifter bekjentskap med både samer og svenske lasskjørere. Men ikke alle har like ærlige hensikter. Jordmoren, Sunniva, blir med Rebekka til Gaupli for å stelle Jensine. Sunniva blir forferdet og tar et oppgjør med Haavard, som fortsatt er unnvikende. Også Rebekka har sitt å stri med. 'I det samme trakk et vinddrag forbi og hun kunne kjenne lukten av parafin blande seg med sot og treverk. Panikken grep fatt i henne. - Andreas! Du kan ikke, du må ikke! - Jeg har alt gjort det. Stemmen hans var skarpere nå, mer bestemt, ikke så lavmælt og unnvikende som før. - Men, tenk deg om da, Andreas. Du kan ikke sette fyr på smia!'

Gaupli

Nicoline blir stadig mer ustabil, og en dag forsvinner hun. Når taterne kommer til Røros, blir det et gledelig gjensyn for Ulf, mens det for Emmanuel blir et angstfylt møte. Ursula ser at Emmanuel bærer på en hemmelighet, og hun har flere avsløringer. "Blikket til Ursula var intenst, selv i det sparsomme lyset fra det flakkende bålet. Boret seg inn i ham, på en måte som nesten skremte vettet av ham. – Vi har vel alle våre hemmeligheter, forsøkte Emmanuel. – Ikke skap deg, det er ikke noen vanlige revestreker fra ungdommen jeg tenker på. Du bærer på noe mer enn det, slikt er ikke vanskelig å oppdage for en som har øyne til å se slikt med, og kan kjenne eimen av det."

Husfruen

Gaven og brevet fra Ulf fyller Rebekka med glede: Ulf er fortsatt på frifot og har det bra! Margot forstår at det har hendt noe, og Rebekka betror seg til henne. Men når Rebekka viser henne smykket, blir den gode følelsen erstattet av angst. "– Han står det over, sa Margot nesten uhørlig, med en fjern klang i stemmen. Rebekka kvapp til. – Hva mener du, Margot? Hun var ikke sikker på om hun hadde hørt riktig. – Står det over, gjentok Margot mumlende. Rebekka fikk en underlig følelse av at det ikke var henne Margot snakket til."

Gaupungen

Ulf og Bernhard er på fiske, men Lives ektemann er vanskelig å forstå seg på, og Ulf føler en tiltagende uro. Rebekka gleder seg over kjærlighetsbarnet hun bærer, men tanken på fremtiden, og hvordan det skal gå med dem, fyller henne med angst. "Det var blitt påfallende stille på lensmannskontoret. Hjertet til Rebekka banket som besatt. Strimen av håp hun hadde sett som et lite lys i det fjerne, sluknet. Igjen kom mørket og motløsheten sigende inn over henne. Ordene til lensmannen var harde, uten noen nærmere forklaring."

Nytt liv

Rebekka føder mens de ennå er på setra, og får noen lykkelig dager der før de må tilbake til Lie. Margot råder henne til å tie om barnet når de kommer hjem, men vil de greie å holde det skjult for de andre på gården? Peder har vært en tur til stasjonsbyen og har med seg storfint besøk til Rebekka. "Du får heller gå inn og hilse på ham sjøl, så jeg ikke røper mer enn jeg skal. Jeg prata nå litt med ham på veien opp, men lovet at jeg ikke skulle si noe om hvem han var, før du sjøl fikk hilse på ham. Men det er nå deg han er kommet for å besøke, så vidt jeg kan skjønne. Mer ville ikke Peder si."

Johannes

Det blir harde tak for Rebekka og Margot nå som husbonden igjen har forlatt gården. Til slutt ser ikke Margot annen råd enn å sende ut Peder og Rebekka for å lete etter Haavard og Kari.Rebekka og Tharald kommer hverandre stadig nærmere, og Tharald har gjort seg noen tanker om Rebekkas fremtid. "– Jeg vil at Johannes skal ta over Lie, Rebekka. Men du må gi meg ditt ord på at du også vil det. For jeg vil ikke gjøre noe som du ikke ønsker."

Arven

Rebekka blir eitrende sint og må kjempe for å besinne seg når hun forstår at det er hennes Ulf kvinnen snakker om. Hun klarer ikke tenke klart, langt mindre fornuftig, og hjertet er fylt av en rødglødende smerte. "Da var han en annen mann enn den hun hadde trodd, en hun ikke kjente. Verre enn følelsen av sjalusi var skuffelsen over at Ulf kunne gjøre dette mot henne, svike henne på denne måten. Det var ikke mye heltemot over det han hadde gjort."

Svartsyke

Rebekka er på vei til Kristiania. Endelig skal drømmen om å få gå på malerskole gå i oppfyllelse. Men gleden overskygges av Ulfs svik og det vanskelige valget hun må ta når det gjelder Lie og sønnens fremtid. – Snart er vi i Kristiania, hvisket hun inn mot det ene øret hans. – Det er da det virkelige eventyret begynner. Igjen kom denne underlige følelsen av at noe viktig hadde skjedd da hun steg på toget, noe hun burde huske. Uten at hun skjønte hvorfor, kjente hun en voldsom sorg, en tristhet uten bunn. Hun begynte å gråte, salte tårer som rant ned på det bustete hodet til en oppspilt liten gutt.

Malerskolen

Rebekka ser stadig mer til Carl Fredrik, som frir til henne og sier han ønsker å være med henne til Paris. Idet de skal reise, mottar Rebekka et brev fra Lie, men hun rekker ikke å lese det før båten er i ferd med å forlate Norge. "Det var en tettskrevet side, og blikket falt straks på signaturen nederst på arket. Brevet var fra Cecilie. Hun leste brevet to ganger. Og så enda en gang, før hun begynte å ta inn over seg det som sto der. Først da merket hun at tårene rant langs begge kinn. Skjelvende trakk hun pusten og så ned på Johannes som sov fredelig i køyen."

Paris

Rebekka trives i Paris og med undervisningen, men hun savner Bettina K. Tiden går fort, og snart skal hun tilbake til Østerdalen og Lie. Hun er trolovet med Carl Fredrik, men tenker mye på Ulf, og er spent på hvordan det vil bli å møte ham igjen. "Nå er vi fremme, sa Rebekka. – Nå skal vi se hvem det er som kommer for å hente oss. Vi skal kjøre med hest og vogn opp til gården der faren din bor. Hun både håpet og gruet for at det var Ulf som skulle stå der. Hjertet banket som besatt, det var nesten så hun ikke fikk puste."

Slekters gang

Rebekka er rystet over alle beskyldningene fra Kristine. Samtidig bekymrer det henne at sønnen tilbringer stadig mer tid på Bua sammen med Inga. "Inga var ikke på Bua da Kristine kom, sa Rebekka. – Men jeg tror kanskje Inga … De to andre så på henne. – Inga er ikke som Steinar, fortsatte hun. – Jeg har en vond følelse for hva de to, Inga og Kristine, kan finne på sammen, om det nå virkelig er slik at Kristine vil sette makt bak kravene hun kommer med. Hun var så forandret. Så hatefull. Så …"

Ondskapen våkner

Ingas ondskap brer om seg og rammer flere på Lie. Rebekka fortæres av svartsyke, samtidig som ansvaret for gården hviler tungt på henne nå som Tharald begynner å bli skrøpelig og Ulf ofte er ute på handelsreise. "Jeg er allerede syk, tenkte hun. Svartsyken brenner i meg hver gang jeg ser på husbonden min. Live må bort. Hvis hun ikke er borte til sommeren, blir jeg med på setra. Og hvis hun fremdeles er her når jeg kommer tilbake, reiser jeg fra gården. Valget er Ulfs, tenkte hun bittert."

Gamle skygger

Rebekka forstår hvordan hun skal bekjempe Ingas ondskap, men vil hun lykkes? Andrine har vært på sin daglige tur til Lie, og denne gangen har hun med seg brev til Margot. Med fremmede frimerker. – Han spilte for deg, Knut, når dere var på setra sammen, gjorde han ikke? – Jo, han gjorde det. Når det var stunder til slikt. Stemmen til Margot var blitt til en svak hvisking. – Og nå kommer han hjem og har fela med seg. Kanskje alt i sommer.

Margot

Johannes forstår at han ikke kan leve uten Andrine, men er usikker på om hun føler det samme som ham. Samtidig vet han at han må ta en beslutning når det gjelder hjemgården. "Johannes la hånden sin over hennes. Andrine kunne kjenne varmen som strømmet mellom dem. Hun løftet hånden så de kunne flette fingrene sammen. De flyttet begge litt på seg, så de kom helt inntil hverandre. Han tok hånden hennes mellom begge sine og holdt rundt den, hardt."

Hjemgården

Sårt og rørende storgårdsdrama fra 1800-tallet.

Rosemalt - Bokserien

Rosemalt - Bokserien

Rosemalt-bøkene i rekkefølge

Lytt og les ubegrenset